Byron Bay og Nimbin

Surfekurset ved Seven Mile Beach var utrolig bra. Flinke og morsomme instruktører! Vi hadde 2 x 2t surfing hver dag. Jeg klarte å komme opp selv og stå på brettet 2.økta. Tok litt tid. Vanskeligere enn forventet! Det ser liksom så lett ut, men det er mye man må tenke på samtidig! Surf Camp’en varte i fire dager, og Seven Mile Beach ligger forresten 2 timer sør for Sydney (ikke nord, som jeg tror jeg skrev forrige gang). Vi ble kjørt med buss tilbake til Sydney på torsdagen og tok deretter nattbuss fra Sydney til Byron Bay. Og det er her vi er nå.

Magnus og jeg bestilte 5-dagers surfekurs, så første natta i Byron Bay var inkludert. Hanne og Elise hadde 7-dagers-kurs, så de hadde to netter og måltider i tillegg. Var meningen at vi skulle surfe her i Byron Bay samme dag som vi kom hit, men da orka vi ikke. Delvis pga lite søvn på bussen, men også fordi vi hadde hver våre vondter. Jeg har for eksempel gnagsår oppå mange av tærne mine og en delvis forstuet ”peketå”. Andre dagen var det ikke surfevær. Dårlige bølger. Så… filleren! Men; det er visst sånn at de leier ut gratis surfebrett på flere av hostellene her. Flaks!

I dag er det søndag, og vi har vært på et stort marked som bare arrangeres første søndagen i hver måned. + At vi har booket oss inn på ”Main Beach Backpackers” en uke til. Godt at vi slår oss til ro litt på hvert sted, synes jeg. I stedet for å stresse videre etter bare et par-tre dager.

Nå er det tirsdag, og i går var vi på Nimbin Tour, guidet busstur til en historisk liten dop-by. Var innom noen andre småbyer/høl på veien. I Nimbin fikk vi tilbud om å kjøpe hasj og marihuana osv. Drugdealers overalt. Mange hippier og Bob Marley-lignende folk med dreads. Interessant å se hvordan noen mennesker faktisk lever… Føler at det holdt å være der 2 timer. Vi så et veldig gammelt og skrøpelig dopvrak på en kafè der. Han var skikkelig tynn og skalv konstant. Ekkelt. Var en egen butikk som het ”Happy high herbes” hvor man fikk tak i litt av hvert. Og et museum der drugdealere solgte ”Space cookies”.

I stad bada Hanne og jeg i bassenget når det pøsregna og hagla. Vi ble piska av haggel som var som små steiner. Aldri opplevd lignende. Visste ikke at det datt isbiter fra himmelen i Australia. Vi leker forresten stadig vekk med sprettballen jeg fikk til bursdagen min, mamma! Hanne og jeg er de lekne. :p Vi har begynt å samkjøre latteren vår også. Hadesålenge!